www.undset.no/index.asp Gymnadenia 2005
Nan Bentzen Skille:
Min inderlig kjære Petrea
Et intervju med Kancelliråd Gyths dattersønn.
Nils Ludvig Dahl er Sigrid Undsets fetter, bosatt i Oslo. Som sin berømte kusine er han interessert i historie og glad i å skrive, men han holder seg stort sett til sitt eget fag. Dahl er lege og psykiater, og for noen år siden ga han ut boken Livlegenes historie. Nå har han samlet sin mors etterlatte papirer og brev, kommentert og mangfoldiggjort dem, først og fremst med tanke på sin egen familie. Vi har avtalt et møte for å få høre litt om dette materialet Fra svundne tider.
”Velkommen”, sier dr.Dahl, sommerbrun og fast i neven. På vei inn i leiligheten passerer vi den åpne døren til hans hjemmekontor. Det er her Dahl har sine daglige økter ved skrivemaskinen, og det er her han tar i mot sine pasienter. Gjennom et langt liv i helsens tjeneste - fra lenge før uttrykket ”fastlege” ble oppfunnet – kjenner han sine pasienter ut og inn, og for ikke å sette dem i forlegenhet, opprettholder han fremdeles sin konsesjon til å drive praksis. I sitt nittiende år.
Det begynner også å bli noen år siden Sigrid Undset Selskapet hadde sin første kontakt med Mari og Nils L.Dahl. Ekteparet meldte seg inn i venneforeningen allerede i mars 1999, halvannet år etter at selskapet var stiftet. Samme år bidro Dahl med en morsom artikkel i ”Gymnadenia”, hvor han fortalte om leilighetsdikting i Sigrid Undsets familie. Som også er hans egen familie, fordi Sigrid Undsets mor og Nils Dahls mor var søstre. Charlotte og Petrea Gyth var den eldste og den yngste i en stor søskenflokk; Charlotte født i 1855 og Petrea i 1867. Begge de danske frøknene Gyth fant seg norske ektemenn. Charlotte giftet seg med arkeologen Ingvald Undset og Petrea med juristen Carl Glückstad Dahl. Ekteparet Undset fikk tre barn, hvorav Sigrid var den eldste, født i 1882. Ekteparet Dahl fikk tolv barn, og av disse er Nils Ludvig den yngste - i dag en høyreist og staselig herre, og en meget hyggelig og imøtekommende vert.
Nils L.Dahl forteller
- Mine foreldre flyttet ganske mye omkring, før min far endte som sorenskriver i Telemark, forteller Dahl. - Selv er jeg født i Harstad i 1915, der min far var politimester. Kontakten med Sigrid Undsets familie varierte derfor en god del – i Sigrid Undsets barndom var de nok mest sammen mens min far var byskriver i Drøbak – hun skriver i sine erindringsbøker ganske mye om besøkene der, hos onkel Carl og tante ”Pelle”.
- Hvilke minner har du selv om Sigrid Undset?
- Jeg husker henne fra årene etter 1920, da mine foreldre flyttet til Stensberggaten i Oslo. Når min kusine kom på besøk, hadde hun gjerne med seg en pose med noe godt til oss unger og et signert eksemplar av sin siste bok til mor. Det var kanskje en takk for at de alltid hadde fått så mye godt å spise når de besøkte mine foreldre i Drøbak. Min mor var flink til å lage mat.- Så oppdaterte de hverandre om familienyheter. Jeg merket meg at Anders måtte være en kjekk kar. Ifølge moren var han aktiv som speider og en lovende idrettsmann. Det var tydelig at hun var svært stolt av ham.
- Hva var ditt inntrykk av Sigrid Undsets mor, Charlotte Undset?
- Tante Lotte kom ofte til søndagsmiddag. Jeg husker henne som er pertentlig og litt aristokratisk dame med kjølige, blå øyne. Mor pleide å si at søsteren så ut som ”et pillet egg”, for selv var hun mere rufsete og lattermild av seg, hun tok ikke seg selv så høytidelig. Men de hadde stor glede av å diskutere forhold og personer i Kalundborg, og kunne være høylydt uenige. Også om norsk politikk. Tante Lotte hadde for eksempel lite til overs for nynorsk, og påsto at hun ble ”surtannet” når hun hørte nynorsk i radioen. Og så mente hun det var usunt og farlig å bo på landet, for der var det både fluer og okser. Men merkelig nok snakket hun rosende om Bondepartiet.
Petreas unge år
Petrea Gyth – senere Dahl - gjemte både brev og minner fra sine unge år. Hun hadde en glimrende hukommelse, noe som tydeligvis har gått i arv til sønnen.
- Jeg hørte en god del om botanikeren Ove Dahl, Ingvald Undsets fetter, – som forøvrig ikke var i slekt med oss i det hele tatt. Dahl er jo et mye brukt navn i Norge. Mor ble kjent med ham i 1886, da hun var elev ved Kristiania Handelsgymnasium. De møttes sannsynligvis hjemme hos Ingvald og Charlotte Undset i Lyder Sagens gate. Mor bodde hos dem en kort stund til å begynne med, før hun flyttet til fru Eriksens pensjonat på Drammensveien. Jeg tror Ove Dahl må ha vært litt forelsket i mor, og hun på sin side ble imponert over hans kolossale kunnskaper og tørrvittige og treffsikre replikker. Men hun syntes han var en nærtagende og mistenksom mann, som trodde at folk lo av ham bak hans rygg. En gang de var på aketur sammen, kjørte de av veien og havnet ute i buskene. Litt senere sendte han henne et dikt som slutter slik:
Jeg har mit uheld ikke glemt
At vælte ofte – det er slemt-
På kjælketur med dame.
Jeg derfor stedse tænker på
Om jeg tilgivelse kan få
For den er god at ha’med.
Vår vert skjenker kaffe og smiler litt over ”menneskenes hjerter” som er så gjenkjennelig til alle tider.
Bestefar Gyth i Kalundborg
Vi blir sittende lenge og vende blad i gamle album. Etterhvert kommer vi tilbake til det 80 sider tykke heftet hvor Dahl har samlet sin mors etterlatte papirer og supplert dem med sine egne undersøkelser og kommentarer. Om sin og Sigrid Undsets bestefar i Kalundborg skriver han følgende:
”Bestefar Gyth” var født den 17.august 1818 på Torpegård i Bregninge sogn og døde den 21.mai 1910 i Kalundborg, 91 år gammel.... Peter Andreas begynte sin karriere som fullmektig på birkekontoret i Slagelse (birk er i dansk rettsspråk navnet på et jurisdiksjonsdistrikt). Deretter kom han til godskontoret på Birkendegård og etterfulgte sin far som herredsfullmektig for Arts og Skippinge herreder med kontor i Kalundborg. Dette embete bekledte han i over 30 år under tre herredsfogeder. Uten å våge seg inn på en nærmere analyse av den tids innfløkte juridiske danske embetsverk, kunne en vel gjette på at han utførte en del funksjoner som vanligvis tilligger en norsk lensmann: Han var auksjonsholder og forliksmegler og deltok i likskuer. Han satt i styret for flere lokale banker, reviderte sparekasseregnskaper og hadde agenturet for en brannassuranseforening.
Ved sin avskjed etter 30 år som herredsfullmektig ble bestefar utnevnt til kancelliråd. Dette er nærmest en sivil ærestittel på linje med ”etatsråd” eller ”justitsråd” og dekker ikke noen bestemt embetsmessig funksjon. Slike titler kunne man også erverve seg ved å betale en viss sum.-
- Jeg er forresten ikke helt sikker på om det var først ved sin avskjed at bestefar Gyth tok i bruk tittelen ”kancelliråd”, sier Dahl, og ber oss om å ta tidspunktet med en klype salt. Det er ikke helt enkelt å få kontrollert alle detaljene som ligger så langt tilbake i tiden.
Dahl forteller videre at hans mor helst trakk frem de muntre minnene fra livet i Kalundborg. Hun ga til beste rim og regler og patriotiske vers på sitt danske ”modersmål”. Som sin søster Charlotte så Petrea ingen grunn til å forandre på språket så lenge hun ble forstått i Norge. Nils og hans søsken fikk høre mye om folkekomedier og vaudeviller som ble oppført av omreisende teatertrupper i Gyths gård ved torvet. Noen ganger var det skumle stykker som ”Fandens Overmand” som sto på plakaten, eller muntre folkekomedier som ”Genboerne”. Hun fortalte også med glimt i øyet om farens omgangsvenner. Nils Dahl skriver:
Spennende var det også når hennes far holdt herreselskap, og hun kunne stå bak døren og høre på talene og konversasjonen. Der var jo den jødiske kjøpmann Diogenes, som alltid innledet sin bordtale med: ”Ja, var jeg nu blott Demosthenes! Men jeg er kun Diogenes” –
Og kjøpmann Roskilde, som en gang hadde tatt inn på Agerup kro, der verten, møller Hvid, hadde et stygt ord på seg. Folk som hadde tatt inn på vertshuset forsvant på gåtefullt vis. Ryktene gikk, men ingenting kunne bevises. Kjøpmann Roskilde hadde så vidt kommet i seng, da han så sengehimlen senke seg langsomt, for snart å kvele ham. I siste øyeblikk fikk han kastet seg ut av sengen, fant sin hest i stallen og flyktet over hals og hode. (Jeg har lest at da man for noen år siden foretok drenering av ”mosen” ved Agerup kro, fant man 11 skjeletter i myren).
En bekymret far
Da Petrea Gyth reiste til Norge for å gå på skole, fikk hun ofte brev fra sin gamle far, og han skrev også til hennes tilkommende, Carl Glückstad Dahl. Noen av brevene, omtrent 30 i tallet, tok hun vare på. Da Nils Dahl begynte å rydde i morens etterlatte papirer, var det uråd for ham å tyde kansellirådens gotiske bokstaver og snirklete skrift. Heldigvis fikk han hjelp av lektor Jens Wollebæk som påtok seg å transkribere samlingen vederlagsfritt. Det hele ble til slutt et hefte med dikt, brev og minner - en bevegende beretning om hverdagslige gleder og små og store bekymringer i familiens liv, samt enkelte glimt av hva som opptok dem i samfunnsdebatten. Når vi leser disse brevene, er det som om vi aner en duft av lavendel, nær og langt borte fra på samme tid.
Tre år senere, den 7 desember 1893, skriver Gyth til Petrea og Carl som nettopp har mistet en liten datter. Han forsikrer dem om at alle derhjemme tar del i deres sorg over tapet av barnet som bare fikk leve i én måned, men det meste av brevet handler om Ingvald Undsets bortgang. I brevet, som er skrevet i Kristiania, forteller Gyth:
Han er nu vandret Heden og hans jordiske Deel for en Time siden lagt ned i en kiste af Zink tilligemed en Mengde af Blomster der bedekkede hans Bryst, og den tilloddede Zink Kiste sat ned i en anden af Træ. I morgen i Aftenstunden vil han blive ført til Kapellet og derpaa bragt til den aabnede Grav paa Mandag Eftermiddag.
Naar denne sidste Act af hans Tilværelse her er sluttet, vender jeg tilbage til mit Hjem med den Bevisthed at han har efterladt sig et skjøndt og kjært Minde, men dybt savnet af Hustru og Børn som af sine mange Venner, ja, lad mig sige det: af den Videnskab han saa heldig dyrkede, hvad der giver sig saa rigelig Vidnesbyrd om i de Udtalelser, trykte som mundtlige, der saa rigelig er fremkommet i disse dage, men for ham selv var det dog vist bedst at han bortkaldtes nu uden Lidelse i lengere Tid, og han døde saa fredelig og rolig, og har indtil dette Øjeblik – 5 dage efterat han bortkaldtes – seet saa uforandret ud og ladet sig ellers uden dødstegn, at man kunde fristes til at tro han blot sov, hvorfor hans Hustru til beroligelse for sig, igaar lod Dr.Laache aabne en af hans Aarer, hvoraf det da fremgikk – hvad der for øvrig ikke kunde paatvivles – at Livet var udslugt.
- Her må jeg få skyte inn at på den tiden var man nøye med å forsikre seg om at livet virkelig var slutt, slik at man ikke risikerte å legge en skinndød ned i kisten, sier doktor Dahl. - Derfor hendte det ikke sjelden at man åpnet en blodåre for å se etter om alt håp var ute.
I flere av brevene til sin ”inderlig kjære Petrea” forteller Gyth om hvordan det går med Charlotte og hennes tre døtre. Av det siste brevet i samlingen – det er fra 1908 – går det frem at han i årenes løp har gitt økonomisk hjelp både til henne og til de to sønnene Waldemar og Leopold. For å likestille sine barn, beslutter han å gi de tre døtrene Anna, Agnes og Petrea to tusen kroner hver. Det kom nok godt med, særlig for Anna og Agnes som ble boende i Gyth-gården etter at kancelliråden døde. I 1928 måtte de selge huset.
En hilsen fra Sigrid Undset
Petrea Dahl døde i 1937, og etter den tid var det Nils Dahls søster, Mildrid, som hadde mest kontakt med Sigrid Undset. Mildrid mente at kusinen hadde gitt et urettferdig bilde av sin mor i erindringsromanen Elleve år, men var ellers en stor beundrer av hennes bøker. Særlig likte hun artiklene som var samlet i Etapper. Den 20.12.1948 skriver Sigrid Undset: ”Det var morsomt å høre at du har glede av Etapper. Selv synes jeg jo at det er det vesentligste av alt jeg har utgitt, men det er ikke mange som leser dem, det vet jeg –.”
Medlemmer av Sigrid Undset Selskapet vil kanskje si det samme om Nils L.Dahls eksklusive samling Fra svundne tider. Petrea Gyth Dahls etterlatte papirer. Sikkert er det at mange, både i hans egen familie og blant Undset-interesserte, vil være glad for at han ikke kastet sin mors brev og minner inn i ovnen.
