Allan og Karsten Bøe har i sommer sørget for at en stor samling av verdifulle bøker fra deres besteforeldres hjem er kommet tilbake til Bjerkebæk. Brødrenes bestemor var Sigrid Undsets trofaste høyre hånd og husbestyrerinne, Mathea Mortenstuen, som i 1940 giftet seg med Fredrik Bøe. Han var i mange år Sigrid Undsets faste sjåfør.

            1500 bind, rundt regnet, alt fra loslitte pocketbøker til praktfulle kunstverk, kompletterer nå bildet av litteraturen som fantes i Sigrid Undsets hjem og forteller om interesser, lesevaner, kontaktnett og dagligliv. Brødrene Bøe har ikke holdt tilbake noen av de bibliofile godbitene – verken førsteutgivelser, bøker med berømte forfatteres dedikasjoner eller de mange bøkene med hilsener til deres bestemor, som denne i romanen Madame Dorthea fra 1939: ”Til Mathea Mortenstuen med takk for hjelpen fra Sigrid Undset.” Med respekt for at bokskatten har langt større kulturverdi enn pengeverdi, har de overlatt hele samlingen til Bjerkebæk/-Maihaugen på meget rimelige vilkår. Hadde bøkene blitt spredd til samlere og antikvariater, ville det vært en umulig oppgave å skaffe dem tilbake.

Mathea Mortenstuen (1903 – 1964) må ha vært en uvanlig oppvakt og dyktig kvinne. Avgangsvidnesbyrdet fra ”fortsættelsesskolen” i Øyer viser at hun hadde ”særdeles godt” i samtlige fag, og noen år senere fikk hun et solid vitnemål fra ”Nordre Gudbrandsdalens landbruks- og husmorskole.” Hun delte Sigrid Undsets lidenskap for bøker, selv om hun ikke var storkonsument i samme grad som Fruen.

Mathea, eller Thea som hun gjerne ble kalt, kom fra Tretten. Sannsynligvis var det hennes navnesøster og nabo, Mathea Bådstø, som formidlet kontakten med Sigrid Undset. Mathea Bådstø hadde konvertert til katolisismen da hun selv var elev ved Vor Frue Hospital i Kristianaia, og i 1924, da Sigrid Undset gikk over til Den katolske kirke, var det hun som ble tilkalt for å være gudmor. Den driftige frøken Bådstø var også bibliotekar ved folkeboksamlingen på Tretten, og der var Mathea Mortenstuen en flittig låner.

En av bøkene den nye hushjelpen hadde i bagasjen da hun kom til Lillehammer, var en billigutgave fra 1922 av Kristin Lavransdatter. Det gjør inntrykk å stå med den gulnede boken i hånden og se at den er nesten lest i filler. Theas arbeidsgiver sørget for at hun fikk en ny da hun kom til Bjerkebæk. ”Mathea Mortenstuen fra Sigrid Undset, Lillehammer 1925” står det med Sigrid Undsets håndskrift i en flott bibliofilutgave som ble trykt i bare 200 eksemplarer.

Det var i 1925 Mathea kom til Bjerkebæk. Etter ett år i Kristiani, da hun gikk i lære både i Den katolske kirke og på Hotel Continentals kjøkken, kom hun tilbake. Frem til 1951 var Bjerkebæk hennes hjem, også etter at hun giftet seg. I perioden 1941 – 1945 ble ekteparet Bøe og deres to små sønner tvunget til å flytte ut, for Gestapo trengte boligen for sine ansatte og venninner. Sigrid Undset var i disse årene i landflyktighet i USA, og selv om hun ikke mistet mye nattesøvn over at materielle verdier ble ødelagt, var hun bekymret for hve som skjedde med biblioteket på Bjerkebæk. Hun eide noe sånt som sju tusen bøker, mange av dem flotte og sjeldne verk. Men det hun tenkte mest på, var bøkene som var av personlig verdi for henne; de som hun hadde fått av sin far, med hans signatur, og gaveeksemplarer fra venner og forfatterkollegaer med deres hilsen til henne. Her var dediserte bøker fra Marie Bregendahl og Johan Falkberget, Gösta af Geijerstam og Nini Roll Anker, Aksel Sandemose og Arnulf Øverland. Og mange flere.

Under krigen samarbeidet Sigrid Undsets forretningsfører Eilif Moe med Universitetsbibliotekets sjef Wilhelm Munthe og med John Ansteinsson ved De Kongelige Norske Videnskapers Selskap i Trondheim, og sammen greide de å redde hele det vedifulle biblioteket i peisestuen og arbeidsværelset og lagre det i Romedal kirke til krigen var over. Men de personlige bokskattene var det antagelig Mathea og Fredrik Bøe som smuglet ut og fikk brakt i sikkerhet. Sønnesønnene kjenner ikke detaljene her, for Mathea døde allerede i 1964, og guttene tenkte ikke på å spørre sin bestefar om alle de gamle bøkene som sto i hans hyller.

Sigrid Undset hadde mye å takke Mathea Mortenstuen Bøe for, og hun gjorde det. Thea tok seg av hennes datter Maren Charlotte både dag og natt, hverdager som helgedager, slik atbden syke piken fikk et så godt liv som det sti i menneskelig makt å gi henne. Og Sigrid Undset fikk arbeidsro og et minstemål av frihet og ferier. Da hun kom tilbake fra USA, var hun imponert og dypt takknemlig over alt ekteparet Bøe hadde gjort for å ta vare på hennes hjem og gjøre det beboelig igjen etter krigen.

På grunn av den vanskelige boligsituasjonen i etterkrigsårene, flyttet familien Bøe tilbake til Bjerkebæk, en ordning som fungerte til begge parters tilfredshet. Men etter at Sigrid Undset døde i 1949, bygde Mathea og Fredrik Bøe sin egen bolig. Nå var det Christianne og Hans Undset Svarstad som overtok Bjerkebæk. Sigrid Undsets yngste sønn sørget for at 1282 av de bøkene som Videnskabsselskapet hadde interesse av ble sendt til Trondheim, og kanskje det var han som ga Mathea alle bøkene fra dagligstuen også. ”Du betød så uendelig meget for mor i alle de mange år dere var sammen på Bjerkebæk,” skrev han til henne. ”I de årene hun selv var borte skjøættet du godt om og bragte i sikkerhet de ting hun hadde kjærest i sitt hjem og hjalp og støttet på alle vis hennes slektninger.” Sigrid Undset hadde regnet Mathea som en av sine skytsengler, skrev Hans, og dette ville han takke henne for.

Da Fredrik Bøe, som den siste av ektefellene, døde i 1993, ble alt som sto i hans hyller pakket ned og tydelig merket av hans sønn og svigerdatter, Arne og Susanna Bøe, for å lagres på loftet. Men først ble alle bøkene omsorgsfullt registrert for hånd av deres nabo, Agnes Austlid. Her var det bøker fra Matheas gamle pikeværelse og fra dagligstuen, hvor Sigrid Undset, ifølge hennes niese Sigrid Braatøy, oppbevarte store deler av den norske samtidslitteraturen. 81 kasser ble det. Nå er det Maihaugen som har hånd om samlingen. Bare de bøkene som familien Bøe anskaffet etter at de flyttet ut i 1951. er holdt tilbake. Selv Matheas private bøker har familien sendt fra seg, vel vitende om at hennes historie også er en viktig del av Bjerkebæks historie. I fremtiden kan samlingen fortelle forskere mye om huslydens lesevaner og om Sigrid Undset selv.

Et eksempel: I 1926 skrev Sigrid Undset i Nordisk Ugeblad for katholske kristne om den følelsen av ensomhet og overlegenhet hun opplevde da hun første gang ble klar over at hennes egne sanser var mer ”fintmerkende” enn andres:

”Jeg husker, da jeg selv første gang opdaget dette: jeg var en ni aar gammel og gikk hjem fra skolen med nogen andre smaapiker. Det var vinter, og trærne i parken stod tynget av sne, og jeg kom til å si noget saadant som, se kastanjen. De andre smaapikerne vilde ikke tro, at jeg kunde kjende det ene løvtræ fra det andre, naar de stod uten blade. Det havde aldrig før faldt mig ind, at der var nogen som ikke kunde det. Jeg husker ogsaa, hvordan jeg følte denne opdagelsen – som jeg blev ”en fremmed”, og hovmodig av det.”

Dette minnet, som er sitert i Liv Bliksruds Natur og normer hos Sigrid undset (s.36) kom jeg til å tenke på da jeg pløyde gjennom den ene kassen med bøker etter den andre, og plutselig sto med en tynn flis av en bok i hånden: Thekla R. Resvolls Vinterflora. ”Til veiledning for dem, som noget nærmere vil studere træveksten ved vinterstid, har jeg skrevet denne lille bog”, leste jeg i forordet.

”De former, hvorunder plantelivet ytrer sig om vinteren er, sammenlignet med sommervegetationens mangeartethed og afveksling, uanselige og lidet iøinefaldende; de vil derfor vanskelig tiltrække sig opmerksomheden, end sige en dybere interesse. Dette gjælder dog kun den uøvede iagttager. Vinteren har nemlig sine skatte, naar de bare søges frem; de ligger ikke saa aabent i dagen, men er derfor ikke mindre interessante.”

Nå var ikke denne boken utgitt før i 1911, så det kan ikke ha vært herfra Sigrid Undset hadde sin viten da hun var i niårsalderen. Men når man vet at Thekla Resvoll var Sigrid Undsets lærer i botanikk på Ragna Nilsens skole, begynner man å ane sammenhengen. Helt av sitt eget bryst hadde nok ikke den lille piken suget kunnskapene om løvtrærnes utseende om vinteren. Vel hadde Sigrid Undset en uvanlig skarp observasjonsevne, men hun hadde også en helt uvanlig dyktig lærer i botanikk!

Thekla Resvoll, (1871 – 1948) fra Vågå. Studerte ved universitetet samtidig med at hun arbeidet som lærer. Hun spesialiserte seg på høyfjellets planteliv, og i 1917 skrev hun en avhandling for doktorgraden ”Om planter som passer til kold og kort sommer”. På Kongsvoll finnes fremdeles en botanisk hage som bærer hennes navn og vitner om hennes spesielle kunnskaper.

Og nå kommer altså Thekla Resvolls vesle grønne bok om vinterens trær tilbake til Bjerkebæk, der den en gang hørte hjemme. Sammen med 1499 andre små og store bøker. Det er en kulturhistorisk skatt for Nobelprisvinnerens hjem.

Publisert i årsskriftet for Sigrid Undset Selskapet,

Gymnadenia, 2003.