Et Annet Kompass

Du mister deg selv, men du finner et frø,

I ruinene etter alt du lot dø,

Det spirer i skammen, i sinne og tvil,

Et annet kompass, en råere pil.

Du lærer at styrke er ikke å stå,

Men å knele i mørket og fortsatt forstå,

For det du fortrengte, ja, det du har gjemt,

Er nøkkelen inn til et liv du har glemt.

Du river deg løs fra det håpet du bar,

Den stemmen som hvisket: du må være snar,

Men i stillheten kjenner du hjertet ditt slå,

Og for første gang lar du det være sånn nå.

Du lar det som knuste få ligge i fred,

Slik blomster får visne når våren er ved,

For tap er en del av den jorden som gror,

Og sorgen en dør du må gjennom for spor.

Cathrine Hottran 2025