I Kjelleren 

I kjelleren bor det en bustete gjeng,

Med skjegg av støv og en krokete streng,

De koker suppe på minner og skam,

Og roper til veggen så stemmen blir lam.

De rasler med lenker av burde og må,

Og henger sitt skilt der det står bare gå,

De flirer hver gang du forsøker å starte,

Og tisker om det som du aldri helt klarte.

De tramper i takt når du prøver å sove,

Og kaster deg minner som føles for grove,

De peker og håner, ja dette er tull,

Og maler din fremtid i svarteste kull.

De hopper i sengen du trodde var trygg,

Viser deg speilet, kom se, så stygg,

De nikker belærende: se hva du ble,

Og dytter deg ned der du aldri kan se.

De synger i kor, alt du aldri kan bli,

Og viser deg vei mot en nedtråkket sti,

De tjater i vei: Det er best du forstår,

At dører er stengte hvor enn du går.

Cathrine Hottran 2025