Ikke Din Havn

De færreste ser deg for den du er, 

En kaller deg stolt, en annen sær,

En ser deg som svak, en annen som sterk,

Men alt er speil av eget verk.

For en er du lyset som alltid brenner,

For andre den stormen som ingen kjenner,

Men alle disse er skapt av driv,

Vante stier, begrenset perspektiv.

Utsikten formes av deres ballast, 

Der ruten dugger, står synet litt fast,

Det kastes skygger fra eget savn,

Men deres utkast, er ikke din havn.

Så ta ikke hvile i andres begjær,

Hvor masker visker og rop blir til skjær,

Finn rot i ditt indre, slipp deg selv fri,

Lytt til den pulsen som sier: kom, bli.

La deg ei kneble av andres skår,

Men bruk din stemme, se hvor den når, 

Det er du som er skaper i eget bilde, 

Du har alt du trenger, i egen kilde. 

Cathrine Hottran 2025