Taushetens Dør

Du sier jeg klarer meg, men hyler etter mer,

Gjemmer din lengsel, men håper noen ser,

Du spiller så trygg, men frykter hvert fall,

Og bygger en mur som kveler ditt kall.

Du ber om uttrykk, men skjuler en stemme,

Lengter til et hjem, men kan ikke glemme,

Du søker sannhet, men gjemmer et svar,

Du frykter det nye og blir der du var.

Du sier du vil, men trekker deg bort,

Strekker deg langt, men slipper så fort,

Drømmer om frihet, men velger et bur,

Vet hva du trenger, men stanser på tur.

Du bærer på minner som aldri får fred,

Og søker en styrke som bor der et sted,

Du lengter til stillhet, men frykter dens ro,

Og lar deg selv fange av fortidens klo.

Du faller i skygger, men søker et bånd,

Hvor sannheten løfter og mottar din hånd,

Du tror du er fanget, men nøkkelen bor,

I alt du fornekter, og aldri gir ord. 

Du flykter fra smerte, men lever i den,

Og stenger det hjertet, som kunne vært venn,

Du dekker med masker et blikk som vil se,

Lengter etter varme, men velger å le.

Du venter på styrke, men bærer den nå,

Lytt til ditt hjerte og la det få slå,

Du roper på livet som aldri før,

Men gjemmer ditt indre bak taushetens dør.

Cathrine Hottran 2025