Kilden Til Min Mast

Jeg har drømt meg bort i håp,

Og latt lengsel tegne vei,

Men denne gangen blir jeg,

Midt i smerten, her hos meg.

Jeg skal ikke lenger flykte,

Inn i bilder uten grunn,

Men la smerten min få tale,

Til den stilner helt i bunn.

For det som gjør meg stille,

Det som trykker, svir og slår,

Ja, det skal bli en gnist,

Som tenner alt, jeg nå forstår.

Jeg trenger ikke redde,

Hver en følelse som brast,

For det som faller sammen,

Vil bli kilden til min mast.

Jeg velger meg, og kjenner

At det spirer dypt i sinn,

For når jeg tør stå i mørket,

Kan lyset trenge inn.

Cathrine Hottran 2025