Veien Som Skar

Du gikk på veien som skar som ein kniv,

Jaga etter folk, men sto uten liv,

Glansen falma, ekkoet forsvann,

Mens ungen i dæ holdt seg i land.

Du bar på krone av støv og sand,

Trudd på ansikt som aldri holdt stand,

Åran va tung, ilden godt gjæmt,

Men arret i hjertet vart aldri glæmt.

Du kvælt alle drømma som blei kalt naiv,

Gravla sannhet som kunna fått liv,

Men skygga kan aldri ta sjæla di bort,

Den vente på kjærlighet, ekte og stort.

Æ vil ikje bind dæ, æ vil ikje kræv,

Æ ønske du finn et liv uten stræv,

Førbi alt som rant ut, førbi det som sleit,

Finn du dæ sjøl, å det trur æ du veit.

Cathrine Hottran 2025